sprengsmell

Da kruttet kom til Norge

Publisert første gang: Februar 8, 2010

Middelalderen var langt i fra en statisk periode uten  endring og utvikling. Blant innovasjonene som ble til i middelalderen, er kanskje bruken av kuler og krutt de viktigste og mest varige. Krigføringen endret seg drastisk når kanonen kom på banen, det tok imidlertid lang tid før kruttvåpen ble enerådende på den europeiske slagmarken. Høye borger var en taktisk bommert i kruttets tidsalder og man gikk derfor over til lave, skrånende, tjukke murer. Ridderen som slagmarkens herre forsvant. Kruttet skremte folk med sine kraftige smell og glimtende lys. Kruttvåpen kunne både skremme og skade. Slik var det i Europa og rundt Middelhavet – men hva med Norge?

Terje Ellefsen

Smellet ved kongens hoff

Den siste kongesaga som ble skrevet er Magnus Lagabøtes saga, nedtegnet av islendingen Sturla Tordsson på oppdrag av kongen selv. Teksten finnes i dag kun i fragmentarisk stand,. Det betyr at etter denne har vi for det meste islandske annaler, norske brev, og islandske bispesagaer som hjemlige hovedkilder (Norgesveldet) til norsk politisk historie i middelalderen. Dette suppleres naturligvis med utenlandske kilder.

En av disse bispesagaene er biskop Laurentius saga. Biskop Laurentius Kálfsson levde 1267-1331 og var biskop i årene 1324-1331. Han var biskop på Hólar og reiste mellom Island og Norge flere ganger livet igjennom. Han var sågar med kong Eirik Magnusson på krigstokt til Danmark. Og på de fleste av sine turer til Norge var han innom byer som Bergen og Nidaros.

Det var diakonen Einar Havlidesson (1307-1393) som skrev Laurentius saga. Han var biskopens nære venn og assistent, og kjente ham godt. Sagaen slik vi kjenner den nå må ha blitt skrevet etter 1346 fordi deler av sagaens innhold viser til hendelser som umulig kan være eldre.

Laurentius er imidlertid ikke bare kjent fra manuskriptene.  Under sitt opphold i Nidaros på slutten av 1200-tallet eller tidlig på 1300-tallet, da han var bispekandidat, risset noen inn denne latinske innskriften på andre støttepilar øst for Maria-portalen i Nidarosdomen: LAVRENTIVS CELVII ANVS PEÞRI (Hagland 1998, s. 622 og NIyR bind 7, innskrift 893. Tilgjengelig kun på nett). Dette betyr: ‘Skalledes Laurentius, Peters anus’. Vi kan dessuten lese i sagaen at korsbrødrene (kannikene) i Nidaros mislikte Laurentius, erkebiskopens yndling, og faktisk på ett tidspunkt satte ham i fangehullet Guldrita.

Biskop Laurentius saga har følgende å si om krutt:

voru þa med kongi Eiriki margir mikils hattar menn af ymisum londum. þeir sem margs uoro kunnandi. millum huerra uar einn madr Þrandur fisiler at nafne. ok kunni margt klokt at leika. meir med natturligri list enn med nockurs kyns galldur. var hann flæmzkur at kyne. uidur þenna mann lagdi sira L(aurencius) kiærleika sagdi hann honum marga hluti. þuiat hann for miog eptir at nema frodleik. medan hann uar ungur. enn for þo alldri med galldr. edr forneskiu. J jolum liek Þrandur fisiler herbrest. hann uerdur suo skiallr at fair einir menn stanndazt at heyra hann. med konum leysizt burdr þeim sem med barni eru ok heyra hann. enn karlmenn falla ur sætvm a golf nidur. edur verda ymislig vid brogd. s(agdi) Þra(ndur) L(aurencio) at hann skilldi stinga fingrum j eyru sier þa er bresturinn yrdi. Stoduzt margir ei j hollunni sem hann giordi brestinn. syndi Þranndr L(aurencio) huat til þurti at hafa at giora brestinn. enn þat eru iiij. hlutir elldur brenne steinn bokfell ok stry. Enn menn giora til þess herbrest opt j stridi at þeir sem ecki vita voner flya vydz vegar.

(Björnsson 1969: Laurentius saga biskups, s. 15).

«Det var mange betydelige menn fra forskjellige land hos kong Eirik (Magnusson, konge 1280-1299), og de kunne både det ene og det andre. Deriblant var det en mann som het Trond Fisiler; han var i stand til å utføre mange lure knep og kunster, mer i kraft av medfødt talent enn ved hjelp av noen slags trolldom. Han var flamsk av opprinnelse. Sira Laurentius ble meget glad i denne mannen, og lærte mye av ham, for han var ivrig etter å samle kunnskap da han var ung, men drev aldri med galdrekunster eller trolldom.

I julen moret Trond Fisiler seg med å lage sprengsmell. Det smeller så kraftig at bare de færreste kan tåle å høre det. Kvinner som er med barn kan miste fosteret når de hører smellet, og menn faller av stolene og ned på gulvet eller gjør forskjellige rykninger. Trond sa til Laurentius at han skulle stikke fingrene i ørene da smellet kom. Mange i kongshallen klarte ikke å holde seg på føttene da det smalt. Trond viste Laurentius hva som trengtes for å lage en slik smell; det var fire ting: Ild, svovel, pergament og stry. Man bruker ofte å lage sprengsmell i krig for at de som ikke vet hva det er, skal flykte i alle retninger.»

(Pollestad 2001: Kirkeliv i nord før Svartedauden. Biskop Laurentius saga, s. 46-47).

Sprengsmellets ferd til Norge

Kruttet kom trolig til Europa gjennom mongolene eller araberne og var kjent fra begynnelsen av 1200-tallet. Det tok imidlertid en stund før kruttvåpen  slik som kanoner og geværer dukket opp. Egon Eriksen skriver i KLNM: Først ca. 1300 forstod europæerne at beherske k[ruttet]s kraft og udnytte den i skydevåben, hvorom miniatyrer i Walter de Millemetes to h[åndskrifter] fra 1326-1327 er de ældste vidnesbyrd. Eriksen skriver også at kruttet nådde Norden ca. 1350, og at den første nordiske omtale av krutt er et brev fra den danske ridderen Erland Kalv datert 25/6-1372. Likevel vet vi at krutt ble brukt under hanseatenes krig mot danske kong Valdemar Atterdag på 1360-tallet.

sprengsmell

Trond Fisilers «sprengsmell» gikk av mellom 1280 og 1299, og selv om sagaen nevner at kruttet ble brukt i krig for å skremme fienden, nevnes det ikke at man brukte kruttet i forbindelse med kanoner eller andre våpen. Selve ordet herbrest består av herr m. ‘folkemengde’, ‘hær’ og brestr m.’brest’, ‘brak’, ‘smell’; det går klart fram av både betegnelsen og beskrivelsen at man var kjent med kruttet som krigsredskap.

Det er meget interessant at norskekongens hoff tilsynelatende hadde sprengstoffkyndige på 1200-tallet, selv om vi ikke hører om aktiv bruk av krutt i noen spesifikke konflikter på denne tiden.

Einar Havlidesson burde være velinformert om biskopens liv. Selv om bispesagaer, som andre sagaer, kan inneholde overdrivelser og oppdiktede deler, er det usannsynlig at forfatteren skapte eller endret nettopp denne hendelsen. Det ville ikke ha forbedret biskopens ettermæle, og hendelsen er nærmest som en liten tått, der Laurentius og Trond Fisiler er hovedpersonene. Sagaen ble som nevnt skrevet etter 1346, og mellom den tid og Einars død i 1393 hadde kruttet blitt mye vanligere i Norden, blant annet i krigen mellom kong Valdemar og Hanseatene på 1360-tallet.

Samtidige norske kilder

Hirdloven til Norges konge og hans håndgangne menn, hirðskrá, har informasjon om krigsutrustning på denne tida. Hirdloven ble skråsatt på Magnus Lagabøtes tid (født 1238, konge 1263-1280). Ifølge Steinar Imsen  må den ha blitt til mellom 1273 og 1277. Det eldste dokumentet som er bevart, er AM 322 fol a, som skal være en østnorsk, helst sørøstnorsk tekst fra omkring 1300. Den er derfor omtrent samtidig med episoden i biskop Laurentius saga. Men loven har faktisk ingen henvisninger til krutt i det hele tatt. Den er riktignok ikke ei håndbok i krigskunst, men den omhandler miljøet rundt kongen og deres væpning og rettigheter.

Magnus lagabøtes landslov av 1274 ble skrevet før episoden ved hoffet til kong Eirik Magnusson. Den nevner ikke krutt i sin Landvernsbolk, som omhandler forsvaret av Norge, utrustning, vetevakthold og andre plikter. Retterbøtene som ble sendt ut i Eirik Magnussons regjeringstid (1280-1299) nevner heller ikke krutt eller ildvåpen.

Oppsummering

Smellet hos Magnus Eirikssons hoff på slutten av 1200-tallet er det første kjente tilfellet av bruk av krutt i Norden. Kilden til dette, biskop Laurentius’ saga, ble skrevet ned på 1300-tallet av biskopens assistent, og det er derfor liten grunn til å tro at hendelsen er fiksjon.

Egon Eriksen skrev i KLNM at kruttet nådde Norden ca. 1350. Selvfølgelig har mange kilder forsvunnet i løpet av alle århundrene som har kommet og gått, men Eriksen synes ikke å ha konsultert de islandske bispesagaene.

Biskop Laurentius saga viser oss klart at kruttet hadde tydeligvis kommet til Norge før 1350-tallet, gjennom den flamske Trond Fisiler. Som artikkelen i KLNM viser til, ble krutt på 1200-tallet brukt til «torden og lynglimt», akkurat som i episoden fra bispesagaen. Men det går også fram av avsnittet i sagaen at krutt ikke bare ble brukt til underholdning, men i krig med det formål å skremme fienden. Vi har likevel ingen andre kilder om krutt i Norgesveldet fra så tidlig som slutten av 1200-tallet, og krutt på slagmarken har sannsynligvis ikke vært brukt før langt seinere. Egon Eriksen skriver som sagt at kruttet ble brukt i krigføring i Norden fra 1300-tallets andre halvdel, drøyt femti år etter mer sentrale land begynte med skytevåpen.

Litteratur

R. Keyser og P. A. Munch: Magnus lagabøtes landslov. Norges gamle Love bind II. 1848.

: Tillegg til Norges lover Norges gamle Love bind III. 18

Steinar Imsen: Hirdloven til Norges konge og hans håndgangne menn. Riksarkivet, 2000.

Egon Eriksen: ”Krudt” (s. 463-466) i Kulturhistorisk Leksikon for Nordisk Middelalder, Bind 9: Konge-Kyrkorummet. Rosenkilde og Bagger, 1981.

Kjell Arild Pollestad: Kirkeliv i nord før Svartedauden. Biskop Laurentius saga. Cappelen, 2001.

Árni Björnsson: Laurentius saga biskups. Handritastofnunar Íslands, 1969.

Guðni Jónsson: Laurentius saga i Byskupa sögur bind III. Reykjavík 1953.

Jan Ragnar Hagland: “Runes as Sources for the Middle Ages”, i Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung. Walter de Gruyter GmBH & Co. KG 1998.

Terje Ellefsen (f. 1984) har mastergrad i Nordic Viking and Medieval Culture fra UiO.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s