St Lucia

Sagaen om Lucia møy

Publisert første gang: Desember 13, 2010

En kort innledning om Lucie saga

Denne lille sagateksten forteller om helgenen Sancta Lucia fra Syracusa på Sicilia. Som dere kan se nedenfor, er ikke teksten særlig lang. Den forteller oss hovedsakelig om Lucia og hennes mor, samt hvordan den hellige møyen blir plaget av den romerske Pascasius jarl med døden til følge.

Andre versjoner av fortellingen er lengre enn denne norrøne versjonen. Det er slett ikke uvanlig at samme fortelling kan endres over tid, man hadde ikke samme innstilling til åndsverk på den tiden. Tekster kunne interpoleres i andre tekster, man kunne forkorte eller forlenge tekster; kort fortalt kan vi ikke snakke om en endelig tekst. Det var alltid rom for endringer i nye versjoner.

Jeg har oversatt sagaen uten å forholde meg slavisk til den norrøne kildeteksten. Ordrekkefølgen kan ikke alltid være den samme på norrønt og moderne norsk, det blir i beste fall underlig og i verste fall uleselig. Men jeg har beholdt arkaiserende formuleringer i tilfeller som folk flest kan forstå. Derfor blir teksten stående som et underlig kompromiss; en mellomting mellom originalen og en moderne norsk tekst med god flyt. Dette er gjort for at man skal få en smak av originalteksten.

Som med Karlamagnus saga, som jeg også oversetter for Middelaldernett, har Lucie saga blitt utgitt av C. R. Unger. Tekstutgaven jeg har brukt finner man bl.a. i Google Books i verket Heilagra manna sögur. Der kan man finne mer informasjon om sagaen. Jeg skal nøye meg med å si her at den er islandsk og tekstutgaven er unormalisert.

Slike helgenfortellinger var svært vanlige i middelalderlitteraturen og ble naturligvis lest opp på de forskjellige helgnenes dag. Man fulgte ikke en månedskalender slik vi gjør nå, det var kirkeåret som dannet den kronologiske rammen for året. Et godt eksempel på dette er primstavene som vi kjenner fra Norden, der hver side av staven har ett hakk for hver dag i et halvt år. Året deles i vinterhalvår og sommerhalvår.

Spesielle dager, helgenmesser, markertes med helgenens spesielle attributter. I Lucias tilfelle risset man inn bål eller lys på 13. desember, den såkalte lussinatt. Navnet Lucia (akkurat som Lucifer, for øvrig) har det latinske ordet ‘lux’ som sin rot. Ordet ‘lux’ tilsvarer vårt norske ord ‘lys’.

Man kan jo på rent språklig grunnlag stille seg tvilsom til Lucialegendens sannhetsgehalt, men den er vel langt fra den eneste middelalderteksten som inneholder fantastiske elementer. I hvilken grad folk flest trodde på disse historiene er vanskelig for oss idag å vite. Vårt gjennomsekulariserte samfunn har liten plass for det fantastiske unntatt innenfor den klare rammen vi kaller ‘fiksjon’. Derfor er det vanskelig å sette seg inn i tankegangen til mennesker vi har så få skriftlige vitnemål fra. Administrative kilder har vi, historiske kilder om overklassen har vi, kirkens litteratur har vi. Men bortsett fra runeinnskrifter er det sjelden Ola Nordmann, la oss si anno 1250, dukker opp i en tekst og forteller oss noe om seg selv og sitt sjeleliv.
Med reformasjonen forsvant etter hvert helgendyrkingen i Norge. Der man tidligere hadde hatt mange forskjellige helgener å forholde seg til, ikke kun for å holde orden på tiden, men også for å hjelpe seg gjennom forbønn, endte vi opp med St. Hans og Luciafeiring. Det er riktignok ikke så mye religion igjen idag, men disse feiringene har sitt opphav i middelalderens helgenfeiring. Og selv om man ikke er troende selv, bør man kunne oppskatte disse få tradisjonene vi har igjen fra et for oss fremmed samfunn. Ikke les teksten med 2010-brillene på; prøv heller å tenk deg tilbake og døm den på dens egne premisser.

Helt til slutt vil jeg gjøre oppmerkson på at oversettelsen kan inneholde feil. Dette tar jeg helt og holdent på min kappe, og tar gjerne imot forslag til forbedringer av teksten. Jeg er dog sikker på at man nedenfor vil kunne med seg hele den norrøne fortellingen om Lucia møy (om så noen av detaljene er litt usikre).

Oversatt av Terje Ellefsen (Cd. Holm 2 folio)

Kapittel 1

Ryktet til Agathe møy spredte seg omkring hele Sikiløy (Sicilia) og gjorde at en veldig folkemengde søkte til hennes borg, Katanensis (Catania).
En mor og en datter fór dit i denne ferd for å holde høytiden. Det var den ærede Lucia møy og hennes mor Euticia som dro for å holde høytiden.
Euticia hadde hatt blodsott fire vintre og kunne ikke bli leget.
Men da den delen av evangeliet var lest i messen, der en kvinne ble helbredet av å berøre frynsene til klærne til herren, en kvinne som hadde hatt samme slags vanhelse som Euticia hadde, da mælte Lucia:
“Om du tror, mor, på dette evangeliet som nå var lest, da tror du det og at du helbredes ved Agathes forbønn, hun som ble pint for Guds navn. Du kom til hennes grav og du vil løses”.
Etter gudstjenesten falt de i bønn, både mor og datter, og bad for Euticia med tårer. Da falt en bør av hellige Lucia under bønnen og hun så Agathe stå mellom hellige engler i himmelen og mæle:
“Søster Lucia, Guds hilsen med godvilje, hvorfor ber du til meg?
Du må straks hjelpe mor din til troen og når hun har blitt helbredet, vil Sirakusaborg (Syracusa) bli hedret av Kristus på grunn av deg, slik som Katanensisborg blir på grunn av
meg. For du har gledelig gjort tilhold for Gud i sølibatet ditt”.
Da reiste Lucia seg opp redd og mælte:
“Nå er du blitt helbredet, mor, på grunn av Agathe som gråt for deg med bønnene sine. Jeg ber deg at du ikke gir meg en mann, men heller den rikdommen som du tenkte gi meg i medgift. Gir du meg nei til svar, da gis jeg til herren min, Jesus Kristus”.
Euticia svarte: “Farsarven din, helt siden far din døde for ni vintre siden, har jeg heller økt enn minket, men du kjenner formuen min og gjør du slik med dette godset som du vil etter min dag”.
Lucia mælte: “Lyd mitt råd, mor, gjør du slik med det kjære godset for Gud slik at du forblir helbredet. Det er ikke behagelig for Gud at et menneske da vil forlate når han ikke får nyte, fordi du kan ikke ta det med deg herfra.

Kapittel 2

Siden kom de hjem og viste stor godvilje ved å gi almisser til fattige menn hver dag og det kom for øre for Lucias festarmann (forlovede).
Da spurte han Lucias fostermor hva dette kunne være.
Men hun svarte med omsorg og mælte:
“Din brud fant eiendom som tar mer avkastning av andre menn og
hun vil at de kommer vel utav det for din hånd”.
Da tok den mannen heller til å rette ut og å hjelpe og trodde på det jordiske kjøpegods først, men siden da han lærte at denne rikdommen var gitt til frendeløse og fattige menn og Guds tjenere, da bar han henne i beskyldning ved Paskasius jarl og sa at hans brud holdt kristendommen i mot keiserens lover. Men jarlen lot henne tvinge til å blote.
Hellige Lucia svarte jarlen:
“Det offeret er rent og rent for Gud å trøste enker og farløse i harmen deres; jeg har ingenting annet gjort disse tre vintre enn å føre slike gaver til Gud. Nå fordi at ingenting er igjen, fører jeg meg selv som et levende offer til Gud og han kan gjøre det med dette offeret sitt som han vil”.
Paskasius mælte:
“Slike ord kan du mæle for en kristen mann, men ikke for meg som vokter høvdingdømmet”.
Lucia mælte:
“Du tenker på på høvdingdømmet og høvdingers lov, men jeg tenker på på Guds lov; du frykter høvdinger, men jeg frykter Gud; du vil ikke la deg gjøres vred, men jeg vil ikke la Gud bli vred; du lyster dem å like, men jeg lyster kun Gud å like; du gjør det, som du tenker er deg gavnlig, men jeg gjør det som jeg vet er meg nyttig”.
Jarlen mælte:
“Din farsarv har du båret til dine ulovlige elskere og mæler du om det som en portkvinne (hore)”.
Lucia mælte:
“Min farsarv har jeg satt i et trygt sted, men det akter aldri ødeleggerne av  min sjel og mitt legeme.”
Paskasius mælte:
“Hvilke er ødeleggere av sjel og legeme?”
Lucia mælte:
“Dere er ødeleggere av sjel og legeme, som apostelen sa: ‘ille mål spiller gode skikker’; dere har tøyd menns ånder fra skaper sin til avguders blot. Men legemets  ødeleggere er de menn som  ville ta små stunder og derfor gå glipp av evig glede”.
Paskasius mælte:
“Dine ord kan trasse disse i kampene”.
Lucia mælte:
“Guds ord kan aldri trasse.”
Paskasius spurte:
“Er du Gud?”
Lucia svarte:
“Guds tjenestejente er jeg og jeg sa det slik, at Gud mælte så selv: ikke mælte dere i dommernes åsyn, men heller så mæler den hellige ånd med dere”.
Paskasius mælte:
“Er den hellige ånd med deg og mæler for deg?”
Hellig møy svarte:
“Apostelen sa at de som lever i sølibat er den hellige ånds tempel  og den hellige ånd bor i dem”.
Jarlen mælte:
“Jeg vil la lede deg til portkvinnenes hus og forurense livet ditt; det som du skal der fremme, vil få den hellige ånd til å flykte fra deg “.
Lucia mælte:
“Aldri skitnes legemet unntatt med hugens samtykke; selv om du lar kaste på glør for din guds røkelse fra mine hender mine mot min vilje, da vil min Gud synes det er latterlig, fordi at Gud dømmer menneskers vilje. Nå vil min ære øke på grunn av alt dette som du tvinger meg til”.
Paskasius mælte:
“I denne vanære skal du livet late, med mindre du lever ved keiserens lov”.
Hellige Lucia svarte:
“Jeg sa deg tidligere at du skal aldri få samtykket mitt til synd og ingen mén vil av det tilkomme Guds tjenestejente, hva enn du gjør med legemet”.

Kapittel 3

Da ga jarlen henne i hendene til menn som tok rikdommen fra kvinner til urent liv og ba henne lede til portkvinnenes hus og bød dit menn til og kvad at der skulle hun dø. Men siden da de ville dra henne dit, da styrket den hellige ånd henne slik at de kunne ikke flytte henne noensteds. Da gikk de alle svette på, men hadde ingenting der å gjøre. Så bar de fester på hendene hennes og føttene og alle klemte til for å dra henne, men hun sto så fast som fjell.
Da syntes jarlen det ille å vite dette og bød galdremenn og alle blotmenn prøve å føre henne fra sted med sine råd. Men hun var så fast at de ikke kunne røre klærne hennes noe mer enn de kunne røre selve kroppen. Da lot jarlen kaste over henne piss og trodde alt dette var trolldomskraft.
Siden ble mange okser bundet for, men de hadde allikevel ingenting å grunn til å røre henne.
Da mælte Paskasius:
“Hva slags trolldom er dette?”
Lucia mælte:
“Dette er ikke trolldommen min, dette er heller Guds velgjerninger”.
Jarlen mælte:
“Hvilken vei må det være at en veik møy ikke kan bli rørt av tusen menn”.
Den hellige Lucia svarte:
“Selv om at du lar det komme til ti tusen andre, da kan du få høre det sagt fra meg at tusen menn kan falle på den ene vei fra meg, og på høyre veien min ti tusen”.
Jarlen tok da til å plages så av skammen sin at skrik slo ham. Da mælte den sæle møy til ham:
“Hvorfor plages du så veldig, hvorfor blir du så gal? Tro du meg, jeg er Guds tempel, hvis du har lært, men la deg nå forstå hvis du har ennå ikke lært”.
Men jarlen kjente dette enda verre, han så seg selv mer utledd.

Kapittel 4

Siden lot han tenne ild omkring henne, men lot først kaste over henne sydende olje og tjære og bek. Men hun sto i samme spor i herre Jesu Kristi navn og mælte:
“Jeg ba til herren min, Jesus Kristus, at ilden, den skulle ikke skade meg, at alle dem som prøver Guds styrke kan deg håne, jarl, og derfor ba om noen utdryging på pinselen min, slik at jeg måtte  ta bort pinslers frykt fra trofaste menn og de som ikke tror har ingen grunn til å le av oss”.
Da stelte jarlens venner møyens sår og hun ba for mens hun ville:
“Nå er slik å si,” kvad hun, “at nå er freden gitt Guds kristne idag, Diokletian er nå drevet bort av riket, men Maximianus er død og slik som Agathe er talsmann for det folk som bor i Katanensisborg for Gud, slik skal jeg være for trofaste mennesker i denne by”.
Men da Guds tjenestemøy mælte disse saker i såret tilstand, da ble jarlen ledet foran øynene hennes jernbundet og flytt til Romaborg og der dømt til drap for urettferden sin.
Men Guds martyr Lucia i det samme sted, som hadde sår fått, lot prester komme til seg og tok av dem corpus domini (Kristi legeme) og hun fór, den helligste møy, slik herfra fra jorden til Guds hånd.
Da ble en kirke bygget til hennes ære og der holdes blomsterbønner til henne i all evighet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s