Led-Zeppelin-III

Toner fra fortiden – har vikinger noe å gjøre i moderne populærmusikk?

Publisert først: Mai 21, 2010

Mens vi venter på Mel Gibsons karriereavsluttende vikingepos, tenkte jeg det kunne være interessant å ta en nærmere titt på tidligere moderne tolkninger av middelalderen. Forskjellen er at denne artikkelen handler om musikk, ikke film. Og i motsetning til Gibsons skildring, er ikke tekstene på norrønt.

Terje Ellefsen

Mens vi her til lands setter et skille mellom vikingtid og middelalder, er det langt mer vanlig i de fleste andre land å regne middelalderen som perioden mellom vestromerrikets fall på 400-tallet og renessansen eller reformasjonen(dette varierer noe). Musikere har i århundrene etter middelalderen latt seg inspirere av hele denne fascinerende perioden.

Mens noen musikere har brukt elementer av middelaldermusikk i sine egne komposisjoner, har andre brukt middelalderens rike historie og kulturliv som inspirasjonskilde til tekster. I tillegg til disse finnes det også musikere idag som har som mål å framføre musikk fra middelalderen og/eller musikk i lignende stil. Notearket har som kjent sin opprinnelse i kirkelige manuskripter, derfor er det ingen umulig oppgave å gjenskape datidens musikk.

Sangene som vil diskuteres nedenfor har vikinginspirert tematikk, men vi bør huske på at de fleste nordiske kildene til vikingtidens samfunn og historie er manuskripter fra kristen middelalder. Det vil si at vi knapt har innfødte kilder fra selve vikingtiden (runeinnskriftene er som regel korte). Bildet av vikingene blir derfor sett med andre tiders briller. Ingen kan sitte igjen med den hele og fulle sannhet om vikingene, men det er da heller ikke populærmusikkens oppgave å formidle historie på høyt nivå. Populærmusikken kan fenge oss, den kan gripe oss, den kan la fantasien få fritt spillerom. La oss ta en kikk på et par eksempler på vikingtidsinspirert klassisk rock.

Danish dynamite

Det engelske bandet Genesis er nok mest kjent som et av 80-tallet største popband. Men på 70-tallet, før det store internasjonale gjennombruddet kom, var Genesis et eksentrisk og originalt progrockband. Mer enn én gang inneholdt tekstene deres historier eller henvisninger til historier fra middelalderen. Den klassiske besetningen var Tony Banks, Phil Collins, Peter Gabriel, Steve Hackett og Mike Rutherford.

Genesis

Genesis’ fjerde album, Foxtrot, kom ut i 1972 på Charisma records. Foxtrot inneholder to av “gamle” Genesis’ mest ikoniske sanger, nemlig Watcher of the skies og Supper’s ready. Men det er en annen sang som er interessant for oss, nemlig spor 4: Can-utility and the Coastliners.

Den tilsynelatende bisarre tittelen er et ordspill på navnet til en av de viktigste vikingkongene, Canute. Mannen vi i Norden kjenner som Knut den store var opprinnelig dansk konge, men han klarte å legge under seg England på 1000-tallet. Knuts nordsjøimperium strekte seg fra Norge i nord til Danmark i sør, og ikke minst England i vest. Skåne var som kjent før 1600-tallet en del av Danmark.

Sangen begynner akustisk og melodisk med vokal, Hammondorgel, 12-strengsgitar og symbaler. Etter andre vers kommer trommer, Moog Taurus basspedaler og det tidlige tapebaserte samplerkeyboardet Mellotron inn og sangen blir mer rocka og dramatisk.

Tekst:

The scattered pages of a book by the sea
held by the sand, washed by the waves
A shadow forms cast by a cloud,
skimming by as eyes of the past, but the rising tide
absorbs them effortlessly claiming.

They told of one who tired of all singing
“Praise him, praise him”
“We heed not flatterers!” he cried
“By our command, waters retreat
show my power, halt at my feet”
but the cause was lost,
now cold winds blow.

For from the north overcast ranks advance
Fear of the storm accusing with rage and scorn
The waves surround the sinking throne
singing “Crown him, crown him!”
“Those who love our majesty show themselves!”
All bent their knees
But he forced a smile even though
his hopes lay dashed where offerings fell
“Nothing can my peace destroy as long as no one smiles”
More opened cars and opened eyes
and soon they dared to laugh
see a little man with his face turning red
though his story’s often told, you can tell he’s dead.

Denne historien kjenner vi først fra Henrik av Huntingdons krønike fra 1100-tallet.

Kong Knut var en mektig konge, men han tålte ikke den endeløse smiskingen og skrytingen til hoffet sitt. Derfor satte han seg på en trone på stranda og ventet på tidevannet. Undersåttene ville naturligvis hevde at Knut kunne stoppe havet, mens kongen visste utmerket godt selv at tidevannet ville stige uansett hvilke ordre han gav. Ifølge Knut var det kun Gud som kunne stoppe havet.

Go west

Et annet, slett ikke ukjent engelsk band som også har latt seg inspirere av middelalder og vikinger, er Led Zeppelin. John Bonham, John Paul Jones, Robert Plant og Jimmy Page utgjorde dette populære hardrockbandet fra slutten av 60-tallet fram til 1980.

På albumet Zeppelin III, utgitt i 1970 på Atlantic records, finner vi Immigrant song. Denne klassikeren er musikalsk enkel, men desto mer fengende. Synkoperte trommer, et oktavbasert riff, og heftige hyl fra Plant danner et effektivt bakteppe for elektriske vikinger. Ideen til sangen ble til da bandet var på Island i forbindelse med turné. Igjen er det teksten som er mest interessant for oss.

Tekst:

We come from the land of the ice and snow,
From the midnight sun where the hot springs blow.
Hammer of the gods
will drive our ships to new land,
To fight the horde, sing and cry:
Valhalla, I am coming!
On we sweep with threshing oar, Our only goal will be the western shore.
We come from the land of the ice and snow,
From the midnight sun where the hot springs blow.
How soft your fields so green,
can whisper tales of gore,
Of how we calmed the tides of war.
We are young overlords.
On we sweep with threshing oar, Our only goal will be the western shore.
So now you’d better stop and rebuild all your ruins,
For peace and trust can win the day despite of all your losing.

Plant har valgt å presentere et veldig typisk bilde av vikingene og deres land. Is og snø dominerer landskapet. Ingen presentasjon av vikingtiden er fullkommen uten å ha nevnt Valhall minst én gang.

Det er vikingferder som er temaet i denne sangen. Teksten danner et inntrykk av unge islandske vikinger som ror sørover til varmere strøk (sannsynligvis Storbritannia)og herjer med Tors hjelp.

Teksten skaper kontrast mellom det ugjestmilde hjemlandet til vikingene og det vakre, men krigsherjede målet.

Sammenligning

Her har vi to store band, begge midt i sine respektive storhetstider, som velger å fortelle publikum om vikinger i gode gamle dager. Stilen på både tekst og musikk er likevel nokså forskjellig. Led Zeppelin kjører på med heftig rock med masse trøkk fra første basstrommeslag, mens Genesis på den andre siden starter rolig, for å så ta helt av i symfonisk stormannsgalskap.

Immigrant song er som tidligere nevnt rimelig enkel musikalsk sett. Den må dog spilles av et godt band med mase trøkk, for det enkle kan ofte være vanskelig å få til.

Can-utility and the Coastliners er mer komplisert i komposisjon og arrangement, med stor kontrast mellom den rolige, akustiske begynnelsen og den mellotrondynkede, symfoniske hoveddelen.

Teksten til Zeppelin er nokså stereotypisk og er basert på det synet først og fremst Hollywood har gitt verden av vikinger. Genesis har gått for en gjenfortelling av en gammel historie, med en mye mer dikterisk og gammeldags stil.

Det er nok ikke usannsynlig at disse to bandene hadde til dels forskjellig publikum. Zeppelins tekst er ikke veldig informativ eller dyp, men fyller en funksjon i sangen. Det samlede resultatet høres kult ut – og det holder i lange baner.

Genesis har skrevet en tekst som man lett kan kritisere for å være for gammeldags og kunstnerisk i språket, spesielt hvis man mener rock skal være enkelt, hardt, og for arbeiderklassemassene. Men vi bør huske på at dette var en periode i musikken hvor eksperimentering var utbredt og mange musikere gjerne ville utforske forskjellige stilarter og virkemidler.

Til slutt: Har vikinger noe å gjøre i moderne populærmusikk?

Ja, hvorfor ikke?

Enten man går for stereotypisk vikingtekst og enkel rock med trøkk, eller dikterisk gjenfortelling av gamle legender og komplisert symforock, er det tydelig at dette kan funke. Sly and the Family Stone sang en gang “Different strokes for different folks”; med andre ord syns jeg vi bør omfavne mangfoldet istedenfor å favorisere den ene tilnærmingen fremfor den andre.

På den andre siden er det vel bare positivt at disse bandene ikke utelukkende synger om vikinger og konger og lignende. Det skal ikke stikkes under en stol at den norrøne litteraturen inneholder mange gode historier og noen gullkorn av noen replikker, men den beste måten å videreformidle dem til massene på hadde kanskje vært å satse tungt på nordisk filmindustri?

Vi får se om Gibsons vikingfilm kan være begynnelsen på noe stort…

Skrevet av Terje Ellefsen (f. 1984). MA i Nordic Viking and Medieval Studies, UiO. Styremedlem i Vestre Moland og Lillesand historielag.

Kilder

Gallo, Armando: Genesis – I know what I like, Omnibus Press, 1987.

Genesis: Foxtrot, Charisma records, 1972.

Led Zeppelin: III, Atlantic records, 1970.

http://en.wikipedia.org/wiki/Immigrant_Song

http://en.wikipedia.org/wiki/Foxtrot_(album)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s