Når begynte nordmenn å feire jul? | UiT

Jólablótet ble feiret med et gilde av mat og drikke. Dette var et spleiselag og det er sannsynlig at svinekjøtt, Frøys hellige dyr, stod på menyen. Mange mener også at det var vanlig å ofre en geitebukk for å få et godt år, og at dette er opphavet til vår tids julebukk.

Les artikkelen her: Når begynte nordmenn å feire jul? | UiT 

Frans av Assisi populariserte skikken med julekrybbe i 1223. Men ifølge de tidligste kristne tradisjonene ble Jesus født i en grotte, ikke en stallbygning. Foto: Colourbox

Lansering av Hvem skapte Heimskringla? | Vidarforlaget

John Megaard presenterer torsdag 17. august sin bok Hvem skapte Heimskringla? der han drøfter hva Snorre selv har forfattet av verket , og hva som er lånt fra eldre historikere. Boken prøver å vise at på at islendingenes historieskrivning om norske konger har startet langt tidligere enn antatt, noe som åpner for en nyvurdering om kongesagaenes kildeverdi.

Les mer her: Lansering av Hvem skapte Heimskringla? | Vidarforlaget

Sted: Eldorado bokhandel, Oslo

Tid: kl 18.00

Eventyret begynner – Kulturhistorisk museum

8. august 1903 fikk arkeologen Gabriel Gustafson besøk av gårdbruker Oskar Rom som hadde gravd i en stor gravhaug på eiendommen sin og funnet rester av et skip.

To dager senere var professor Gustafson i gang med undersøkelsen på gården Lille Oseberg i Slagen i Vestfold.

Les denne saken på UiOs nettsider: Eventyret begynner – Kulturhistorisk museum

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/ Olaf Væring

Høyjord stavkirke

Høyjord stavkirke ligger i Andebu kommune, og er Vestfolds eneste og  Norges sydligste stavkirke. Kirken er bygget i to faser; koret er fra slutten av 1100-tallet og skipet fra slutten av 1200-tallet.

Kirken er restaurert og reparert flere ganger. I 1689 ble svalgangen erstattet med ytre bordkledning, og cirka 1840 fikk den innvendig panel og større vinduer.

Siste restaurering ble gjort i 1948-1953 hvor man fant ut at kirken var en midtmastkirke, og rekonstruerte midtmasten og takrytter. Da fjernet man også de store vinduene og den innvendige bekledningen fra 1840.

Les mer her:

Bildene kan brukes hvis det refereres til Middelaldernett.