Publisert første gang: April 20, 2010
De som er over gjennomsnittelig interessert i middelalder har kanskje hørt snakk om Søsterkirkene på Granavollen på Hadeland. Det er derimot få som har hørt om Tingelstad gamle kirke, eller St. Petri som den også kalles, selv om kirken bare ligger ca 3 km nord for Granavollen, langs både pilegrimsleden til Nidaros og den bergenske kongeveien. Tingelstad gamle kirke er en typisk romansk bygdekirke, med enkel detaljutforming og rundbuede åpninger.
Solfrid Myhre
Eksteriør og datering
Original takkonstruksjon i Tingelstad gamle kirke er dendrokronologisk datert til 1219/1220[1], og den første skriftlige indikasjonen på en kirke på Tingelstad har vi igjennom et diplom fra 1317 hvor det nevnes en sira Asle til Tingelstad.[2]
Kirken har en typisk langkirkeform og er bygget i stein. Både innvendig og utvendig har kirken opprinnelig vært hvitkalket. Innvendig er det fortsatt bevart en del av middelalderpussen, i tilegg til senere pussing av veggene. Utvendig kan vi i dag klart se spor etter hvitkalking, og det er tydelig når man ser på de grovt tilhugde steinene, samt de utsmurte fugene at disse murene har vært laget for å bli kalket, og ikke for å være synlige. Kalken er antagelig vasket bort av vær og vind etter at kirken gikk ut av fast bruk i 1866.[3]
Skipet er forholdsvis rektangulært med innvendig lengde 10,8 meter, og bredde mellom 7,3 meter (i vest) og 8,2 meter (i øst). Koret har mål på 5,6 x 4,2 meter, noe som gir kirken en grunnflate på 110 kvadratmeter (med unntak av sakristiet). Sakristiet synes å være samtidig med resten av kirken og vil således være et av de første sakristiene vi kjenner til som er bygd i ett med kirken.[4] Kirken har i dag en takrytter, et lite tårn, noe den også i middelalderen gjerne kan ha hatt. I 1683 ble det foretatt utbedringer av tårnet, og sannsynligvis ble det da montert et høyt spir på kirken. I 1820 var derimot dette spiret blitt så dårlig at det ble gitt tillatelse til å bygge et nytt tårn.
Interiør – middelalder / renessanse
Innvendig hadde kirken i middelalderen verken benker eller tregulv, men som den katolske skikken krever har det sannsynligvis vært flere altre, helgenbilder, skulpturer, kalvariegruppe etc. Fra middeladerinteriøret er det bevart tre antemensaler ved Universitetets Kulturhistoriske Museum[5]. Dette kan tyde på at det har vært minst tre altre i kirken, samt et krusifiks som i dag henger i korbueåpningen i kirken. Alle disse fire arbeidene er fra andre halvdel av 1200-tallet. Et annet middelalderarbeid fra kirken er vindfløyen i forgylt kobber som hang i toppen av kirkens tårn. Opprinnelig har fløyen stått i stavnen på et skip. Fløyen er trolig fra 1100-tallet og viser kong David som redder et killing fra løvens gap. Hvordan fløyen har havnet i kirkens tårn er uvisst.
I dag er det renessanseinteriøret som preger kirken, og det er dette som gir kirken den unike atmosfæren. Dette skyldes at kirken aldri har blitt modernisert, og derfor framstår slik som den gjorde på begynnelsen av 1700-tallet da vinduet på nordveggen i skipet ble satt inn, himlingen bemalt med skydekor og altertavlen montert foran østvinduet i koret. Kirken ble tatt ut av bruk i 1866, da nye Tingelstad Kirke stod ferdig et par kilometer unna, samtidig som den nærliggende Grinaker stavkirke ble revet.
Prekestolen er datert med en påskrift til 1579, videre er kirkebenkene, galleriet og døpefonten renessansearbeider fra omkring 1600.
Kirkerommets kanskje største blikkfang i dag er likevel kalkmaleriet som preger nordveggen i skipet, det kongelige våpenskjoldet. Skjoldet er det dansk-norske riksvåpenet etter Fredrik IIs erobring av Ditmarsken i 1559, mens selve kalkmaleriet er datert 1632 (Christian IVs regjeringstid) med en nå delvis forsvunnet innskrift. I 1703 var imidlertid dette våpenskjoldet blitt mindre viktig og måtte vike til fordel for et vindu. Da var tydeligvis leselys blitt viktigere enn å hylle danskekongens erobring i 1559.
Tingelstad – i kontekst
På Hadeland i middelalderen har vi kjennskap til 13 større og mindre kirker, i tillegg til at det sannsynligvis har vært noen flere kirker som ikke har etterlatt seg synlige spor i det skriftlige materialet. Noen indikasjoner har vi derimot gjennom sagn og stedsnavn som antyder tilstedeværelsen av flere kirker. Av de 13 middelalderkirkene som er belagt i skriftige kilder har sju vært bygget i stein.[6] Det tilsvarer 54 %. På landsbasis er det derimot antatt at ca 25 % av middelalderkirkene har vært bygget i stein.[7] Vi ser derfor at et relativt høyt antall kirker på Hadeland, har vært bygget i stein sett i forhold til resten av landet. Dette bør kunne sees på som et resultat av svært gode og rike jordbruksforhold, som igjen har ført med seg et stort økonomisk overskudd. Dette overskuddet har ikke bare manifestert seg i byggingen av steinkirker, men i kirker generelt. Særlig i området rundt Tingelstad var den middelalderske kirketettheten høy, med seks kirker innenfor en radius på ca. fire kilometer.
Navnet Tingelstad kommer trolig fra det norrøne Þengilstaðir – hvor første delen kommer fra mannsnavnet Tengel (Þengill) og endelsen –stad kommer fra –staðir.[8] Stedsnavnsgranskere regner med at de fleste -stad gårdene ble ryddet og bosatt i yngre jernalder (ca 500-1050). At dette kan ha vært tilfellet på Tingelstad er godt mulig siden mye tyder på at området var en sentral plass for jernalderens småkonger. Gården Tingelstad nevnes også i sagamaterialet, blant annet i Fagrskinna A, hvor Helga, Halvdan Svartes andre kone, skal være datter av hersen Dag den Frode på Tingelstad.[9] I følge Fagrskinna A skal også Halvdan Svarte være hauglagt på Tingelstadgården.[10] Slike opplysninger kan være med på å gi et bilde av Tingelstad som en storgård, noe også det arkeologiske materialet fra yngre jernalder kan være med på å bekrefte. På Tingelstadgårdens grunn (i dag) er det blant annet funnet fullt våpensett fra yngre jernalder, som kan indikere at vi her har å gjøre med en fri, jordeiende mann.[11] I tillegg er det gjort funn av bronsespenne på Tingelstad. Dette kan tolkes som et tegn på at noen med tilknytning til Tingelstad har drevet handel og import fra kontinentet, da bronse er et materiale som man ikke kan framstille naturlig i Norge. I tillegg til de løse kulturminnene fra Tingelstad er det hele 16 førkristne gravminner (gravhauger) på gården, med en avstand til kirkestedet på mellom 240 og 740 meter. Et usikkerhetsmoment her er naturligvis representasjonsproblematikken – gravminner kan ha blitt fjernes i årenes løp, noe man nesten må se på som sannsynlig da kirken ligger midt i et svært fruktbart jordbruksområde.
I skattematrikkelen i 1647 er Tingelstad i sentralkirkelig eie, med to ulike instanser som skyldpartnere, fordelt på to Tingelstadbruk. I tillegg opplyser Hveberg i Hadeland: Bygdenes historie[12] om at Tingelstad skal ha vært del av et kompleks av gårder som ble konfiskert av kongen under rikssamlingen. På et tidspunkt etter rikssamlingen, og før 1647 har altså gården gått over fra kongelig eie til sentralkirkelig eie. Videre finner vi i diplomatariet at Sira Jon Eiriksön i Mariakirken i Oslo skulle ha 40 kyrlag i en av Tingestadgårdene.[13] Diplomet er datert 1407 og viser at Tingelstad lå til Mariakirken i Oslo senest rundt 1400, men om gården var i kirkelig eller kongelig eie rundt 1220 da kirken ble bygget er uvisst.
Dette var bare en liten smakebit på alle skattene som befinner seg i tilknytning til Tingelstad gamle kirke. Skulle du ønske å lese mer om denne kirken har Morten Stige skrevet om kirken i Hadeland Folkemuseums håndbok – som kan lastes ned på www.randsfjordmuseene.no eller du kan ta kontakt med Hadeland Folkemuseum for omvisning i kirken.
Litteratur
Christie, Håkon, Ola Storsletten og Terje Thun
”Dendrokronologisk datering av gamle norske hus”. Årbok, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring 1999, 153: 141-152.
Diplomatarium Norvegicum I-XXI (DN) Christiania / Oslo 1847-1997.
Ekroll, Øystein, Morten Stige og Jiri Havran
Kirker i Norge: Middelalder i stein. Oslo: Arfo, 2000.
Ekroll, Øystein
Med kleber og kalk: Norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget, 1997.
Fagrskinna. Finnes på http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100222&Page=25&language=english [20.04.10].
Hveberg, Harald
”Hadelands historie til 1500-tallet”. I Hadeland: Bygdenes historie, red. av Hadeland Bygdebokkomite, 87-154. Hadeland Bygdebok vol. 4. Oslo, 1953.
Lidén, Hans – Emil
”Middelalderens steinarkitektur i Norge”. Norges kunsthistorie. Bind 2, red. av Knut Berg, 7-125. Oslo: Gyldendal, 1981.
Stige, Morten
”Gamle Tingelstad Kirke”. Hadeland Folkemuseum og Tingelstad gamle kirke, 2007, 44-62.
Solfrid Myhre (f. 1983) har mastergrad i Nordic Viking and Medieval Culture fra UiO.
[1] Christie m.fl. 1999:149.
[2] DN II:113.
[3] Stige 2007:57.
[4] Ekroll m.fl. 2000:62-65.
[5] De tre antemensalene viser framstillinger av Maria-legenden, St.Egedius-legenden og Kristi lidelseshistorie.
[6] De sju steinkirkene var Jevnaker, Lunner, Hovland, Nikolai, Maria, Tingelstad og Nes.
[7] Ekrol 1997:13, Lidén 1981:7.
[8] Oluf Rygh: http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=75358&avid=17189
[9] Fagrskinna, finnes på: http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100222&Page=25&language=english [20.04.10].
[10] I dag ligger haugen som skal være Halvdan Svartes gravhaug innenfor Hadeland Folkemuseums område, og er en av museets hovedattraksjoner.
[11] Solberg 1985:68-70.
[12] Hveberg 1953:134-136.
[13] DN IV:765.
Middelaldernett 