header

Artikler

Berg gamle kirke – LarvikFoto: Therese Foldvik/Middelaldernett

I Brunlanes, langs veien fra Helgeroa til Stavern, rundt en mil sør for Larvik sentrum, finner vi Berg gamle kirke. Ikke langt unna ligger storgården Manvik, som var et høvdingsete i vikingtid, og som beholdt sin posisjon som storgård til 1100-tallet. Klikk for artikkel.


Blåtann – teknologisk nyvinning eller gammel kongsarv?Blåtann

For en student som studerer vikingtid er navnet Harald Blåtann velkjent, men hun tenker kanskje ikke over at det teknologiske begrepet Bluetooth har noe med en dansk vikingkonge fra 900-tallet å gjøre. Ei heller tenker nok en mobiltelefonselger på Elkjøp på hvor betegnelsen Bluetooth egentlig kommer fra, der han står blant alle andre mulige teknologiske dingser og abonnement med navn fra moderne sjargong. Klikk for artikkel.


Da kruttet kom til Norgesprengsmell

Blant innovasjonene som ble til i middelalderen, er kanskje bruken av kuler og krutt de viktigste og mest varige. Ridderen som slagmarkens herre forsvant. Kruttet skremte folk med sine kraftige smell og glimtende lys. Kruttvåpen kunne både skremme og skade. Slik var det i Europa og rundt Middelhavet – men hva med Norge? Klikk for artikkel.


Dronning Eufemia – fyrstedatteren fra Rügengravplate1-400x300

Mange med kjennskap til norsk middelalderhistorie og norske dronninger har hørt om dronning Eufemia. Mange kjenner også til Eufemiavisene, som gjerne sees på som et av de store symbolene på høviskhet i norsk middelalder. Når det gjelder Eufemia selv er det bare bruddstykker vi i dag vet om livet hennes. Klikk for artikkel.


Hogganviksteinen – en godt bevart hemmelighetHogganviksteinen inskripsjon

Lørdag 26. september 2009 ble det funnet en runestein på Hogganvik gård utenfor Mandal. Funnet er det første av sitt slag i Norge siden 1947 og er dermed en unik oppdagelse i norsk sammenheng. Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegard, runologene James Knirk, Terje Spurkland og Jonas Nordby var raskt på stedet og konstaterte at runene var fra folkevandringstid. Klikk for artikkel.


Kirjalax og Sverre: Bysantinsk verving av nordiske soldater i 1195Skylitzes-væringer-med-øks

Norden hadde et forhold til det Bysantinske riket i den forstand at man kjente til Miklagard og den rike og mektige «grekerkongen», som lønnet nordboene godt. Vi har mange eksempler på nordiske krigere som dro sørover til Konstantinopel og gikk inn i væringgarden. Vi har hovedsakelig norrøne tekster, bysantinske tekster og runesteiner som vitner om dette. Klikk for artikkel.


Sagaen om Lucia møySt Lucia

Denne lille sagateksten forteller om helgenen Sancta Lucia fra Syracusa på Sicilia. Den forteller oss hovedsakelig om Lucia og hennes mor, samt hvordan den hellige møyen blir plaget av den romerske Pascasius jarl med døden til følge. Klikk for sagatekst.


Tanum kirke – LarvikFoto: Therese Foldvik/Middelaldernett

Tanum kirke i Brunlanes utenfor Larvik er en romansk steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet som er viet Olav den hellige. Kirkebygget som det står i dag er hvitkalket, og har beholdt mye av sitt opprinnelige preg. Klikk for artikkel.


Thorvalds kors – to sider av samme steinThorvalds kors

I Kirk Andreas på Isle of Man står en rekke runesteiner fra den norrøne perioden utstilt. En av dem er Thorvalds kors, også kjent som Andreas 128. Det er bare et fragment av steinen som er bevart, men selv om vi ikke kjenner utformingen til steinen som helhet viser steinen avbildninger som er både norrøne og kristne.  Klikk for artikkel.


Tingelstad gamle kirke – en bortgjemt perleTingelstad gamle kirke

De som er over gjennomsnittlig interessert i middelalder har kanskje hørt snakk om Søsterkirkene på Granavollen på Hadeland. Det er derimot få som har hørt om Tingelstad gamle kirke, eller St. Petri som den også kalles, selv om kirken bare ligger ca 3 km nord for Granavollen, langs både pilegrimsleden til Nidaros og den bergenske kongeveien. . Klikk for artikkel.


Toner fra fortiden – har vikinger noe å gjøre i moderne populærmusikk?genesis_gallery_2

Mens noen musikere har brukt elementer av middelaldermusikk i sine egne komposisjoner, har andre brukt middelalderens rike historie og kulturliv som inspirasjonskilde til tekster. I tillegg til disse finnes det også musikere idag som har som mål å framføre musikk fra middelalderen og/eller musikk i lignende stil. Klikk for artikkel.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s