Vikingenes jul var preget av alkohol | Historienet.no

Det norrøne ordet for jul var «jól». Ordets opprinnelse er ukjent, men kjent er det at det ble brukt om en festperiode som fant sted i midtvintersmånedene desember og januar. Vikingene markerte at vinteren var halvveis over og solen på vei tilbake, og de feiret grundig, for ifølge de islandske sagaene varte gildet tre dager til ende.

Ifølge Snorre Sturlason var det Håkon den gode som innledet transformasjonen av den hedenske jól til en fest for Jesusbarnet. Det begynte da han forlangte at blótet skulle flyttes fra midten av januar til 25. desember, da de kristne feiret sin frelsers fødselsdag.

Les hele artikkelen her: Vikingenes jul var preget av alkohol | Historienet.no

Når begynte nordmenn å feire jul? | UiT

Jólablótet ble feiret med et gilde av mat og drikke. Dette var et spleiselag og det er sannsynlig at svinekjøtt, Frøys hellige dyr, stod på menyen. Mange mener også at det var vanlig å ofre en geitebukk for å få et godt år, og at dette er opphavet til vår tids julebukk.

Les artikkelen her: Når begynte nordmenn å feire jul? | UiT 

Frans av Assisi populariserte skikken med julekrybbe i 1223. Men ifølge de tidligste kristne tradisjonene ble Jesus født i en grotte, ikke en stallbygning. Foto: Colourbox

Vikingene var forfengelige skjørtejegere – historienet.no

De pleide skjegget, hadde flotte frisyrer og tok lange bad. Vikingene var så uimotståelige at engelske kvinner gjerne forlot mann og barn for en nordboer.

Les artikkelen her: Vikingene var forfengelige skjørtejegere | Historienet.no

Eventyret begynner – Kulturhistorisk museum

8. august 1903 fikk arkeologen Gabriel Gustafson besøk av gårdbruker Oskar Rom som hadde gravd i en stor gravhaug på eiendommen sin og funnet rester av et skip.

To dager senere var professor Gustafson i gang med undersøkelsen på gården Lille Oseberg i Slagen i Vestfold.

Les denne saken på UiOs nettsider: Eventyret begynner – Kulturhistorisk museum

Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/ Olaf Væring

DNA-prøver avslører at vikingene handlet med tørrfisk i Tyskland | forskning.no

Nå bekrefter eldgamle fiskebein teoriene om at vikingene handlet med tørrfisk.

Les mer her: DNA-prøver avslører at vikingene handlet med tørrfisk i Tyskland | forskning.no

Vikinger drepte for slektens ære | Historienet.no

Vikingens ære hang i en tynn tråd – og var den først mistet, måtte den krenkede ty til vikingtidens eneste løsning: blodig hevn med sverdet i hånd.

Les mer her: Vikinger drepte for slektens ære | Historienet.no

Hvorfor dro vikingene ut på tokt? | forskning.no

Den 8. juni 793 blir ofte definert som starten på vikingtiden, da det første store, kjente vikingtoktet mot Lindisfarne kloster fant sted.

Var det fordi det var mangel på damer? spør britiske forskere.

Les artikkelen (publisert 25.12.16): Hvorfor dro vikingene ut på tokt? | forskning.no

Vikingene brukte undertøy av lin | forskning.no

Funn fra vikinggraver på Vestlandet er analysert.

Klærne forteller ikke bare noe om vikingenes dagligliv. Det forteller også noe om hva de dyrket, hva de importerte, hvem de handlet med.

Les mer her: Vikingene brukte undertøy av lin | forskning.no

Våre påsketradisjoner | forskning.no

Hvorfor døpte man husdyr på skjærtorsdag? Og hva var poenget med våkenatt før påskeaften?

Påsken er Kirkens eldste og viktigste høytid, og har vært feiret her i landet i mer enn 1000 år.

Les hele artikkelen her (publisert 13.04.14): Våre påsketradisjoner | forskning.no

Derfor spiser vi marsipan i påsken – Godt.no

Marsipanegg, marsipankyllinger, og marsipanstenger. Vi hiver i oss enorme mengder hvert år – men vet du egentlig hvorfor?

Les mer her: Derfor spiser vi marsipan i påsken – Godt.no

FORMBAR: Det finnes kokebøker som beskriver nitidig dekorerte marsipanfigurer fra store, flotte banketter på middelalderen. Kanskje de også lagde dekorative marsipanfrukter? Foto: Geir Otto Johansen/VG (Linket fra godt.no)